søndag 29. juni 2008

Ut av fuglekassa

Fluesnapperne har arbeidet iherdig med mating av sine små. Og i dag, da jeg drakk morgenkaffen i hagepaviljongen, selvsagt medbringende kikkert, fikk jeg lønn for min nysgjerrighet. Jeg rakk å få med meg at to av ungene fløy ut. Skjønt fløy, det gikk ikke så fort. Først måtte verden bivånes. De små hadde tydeligvis aldri sett verden utenfor fuglekassas dunkle vegger. Hver og en ble sittende lenge i åpningen, kikkende rundt i den store fugleverdenen utenfor. Og så skjedde underet, "jeg kan fly". Den ene havnet helt over til meg. Landet i ei lita furu, et par meter unna. Dessverre hadde jeg ikke kamera med, så ergerlig, for der ble den sittende ganske lenge, pipende litt til å begynne med, pusset litt på fjærene. Etter en stund kom fuglemamma og fikk etter hvert samlet familien. Og egentlig er det helt utrolig at de klarer å finne igjen sine små, blant alt det andre fuglekvitteret. For her er et yrende liv, alle fuglene ser ut til å ha unger nå.
Og jeg satt tilbake i stolen, takknemlig for igjen å ha fått se dette under, men samtidig litt lei meg fordi vi ikke sees før til våren. Fuglemor sjekket fuglekassa et par ganger, tydeligvis for å være helt sikker på at alle var ute. Og så forsvant de.

Livet i hagen

Jeg er svært glad i fugler og forer derfor stort sett hele året. Dette resulterer i et yrende fugleliv gjennom hele året.

Jeg har fuglekasser omkring i hagen. I år var det unger i tre av kassene: svart/hvit fluesnapper, blåmeis og kjøttmeis. I tillegg vendte rødstrupen tilbake til sin årlige hekkeplass inne i brudespireakrattet. Tobias, min katt, lå stadig på lur for å fange stakkars fuglemor, på sin vei ut av krattet. Men jeg tror ikke han lyktes, jeg har ikke sett noe fjærrester etter rødstruper. Han er heldigvis ingen stor jeger, litt klumsete som han er.

I tillegg til fuglene lever en ekornfamilie sitt glade liv her. For tiden ser jeg et voksent ekorn, samt tre ganske små, som alltid holder følge. To sitter på hver sin side av min røde fuglemater, mens sistemann må klare seg med restene på bakken. Solsikkefrø er yndlingsretten.

Pilfinkene, som har unger nå, koser seg på meisbollene. Det gjør også skjæra, løfter opp bollene, som henger i lange tråder, og plasserer dem over en grein.

Meisbollene er også snadder for ekorn, som utfører akrobatiske øvelser i forsøk på å nå yndlingsmater.