lørdag 25. oktober 2008

Et yrende liv i hagen

Jeg sitter og drikker min morgenkaffe en søndag morgen, knipser litt med kamera etter hvert som motivet endrer seg. Fra stolen min er det bare vel en meter til matfatet utenfor. Et yrende liv. Meisene plukker med seg frø, de trenger å feste frøet for å hakke hull på skallet. Spettmeisen gjemmer frø i barken på ei furu. Greit å ha litt ekstra mat utover vinteren.

Akkurat denne morgenen var det bare meiser i farta.

onsdag 15. oktober 2008

Mikkel på visitt

Jeg satt og nøt morgenkaffen. Denne stille stunden tidlig om morgen er uhyre viktig for meg, dagen føles fullstendig ødelagt uten, i alle fall der og da. Så begynner Tobias, katten min, å oppføre seg litt merkelig på ryggen av nabostolen. Han kikker stadig ut, snur seg og så ned på gulvet og vil ut. Men så tidlig vil ikke mor slippe ham ut. Bilene holder sjelden fartsgrensene så tidlig, det er mørkt ute og i mørket er alle katter grå.
På vei ut etter påfyll av kaffe kikker jeg ut gjennom vinduet i hagedøra og der sitter sannerlig en liten tass og koser seg med et kjøttbein Zacha har etterlatt. Ved synet av meg reiser tassen seg og jeg ser det er en rev, ikke spesielt stor, men med en flott hale med hvit haletipp og mørkere bein. Fargen ellers var vanskelig å bedømme, i likhet med katter er også rever grå i mørket. Den snur seg et par ganger, har nok ikke lyst til å forlate det gode beinet, men etter hvert krysser den riksveien og forsvinner mellom husa hos naboen.

søndag 12. oktober 2008

Svartmeis på foringsplassen

Stemorsblomstene i den ene blomsterkassa flatet plutselig ut en tid tilbake. Jeg har en mistanke om at Tobias hadde søkt tilhold der, kanskje for å fange fugl, kanskje for å søke tilflukt for annen katt, han er litt pysete. Eller kanskje for å få det store overblikket, man ser tross alt mer fra høyde 130 cm enn fra bare 30.
Så kassa ble igjen et foringsbrett for småfugler. En foringsautomat er i tillegg plassert oppe på veggen, men man ser tydelig at kassa foretrekkes. Jeg har sett opp til 30 stykker der samtidig. Da sitter de i kø på gelenderet og i buskfurua ved siden av, ventende på tur/åpning.

I dag inntok en ny fugl kassa. Svartmeis har jeg ikke sett tidligere i min hage. Svartmeisen er den minste av meisene og var lett å kjenne igjen fra fugleboka, som aldri er langt unna. Til å begynne med så den litt pjuskete ut, men det var tydeligvis bare høstvinden. Det blåser til og med på Finnskogen nå om dagen, og mer enn tidligere år, synes jeg.

tirsdag 7. oktober 2008

Oktober - frost i min hage

Hagemøblene er ryddet inn, bare skjelettet står tilbake av hagepaviljongen. Uværet i helgen, som forårsaket strømbrudd i 3 1/2 time, ryddet også bjerkene for blad. Nå står de nesten nakne. På hagedammen ligger et tynt isdekke, krakelert. Men nyperosene blomstrer ennå, i krampaktig rødt, med frosne knopper. Noen busker er fremdeles grønne, andre rustbrune og rødgule. Tidlig morgen er graset hvitrimet.

Fuglemateren utenfor hagedøren er satt opp og fylt med solsikkefrø. En meisebolle svever under, lik en karusell når en fugl lander der, rundt og rundt, først en vei, så motsatt. Selv stemorsblomstene er frosset nå, solsikkefrø, småfugler og ekorn har overtatt blomsterkassa utenfor hagedøra. Atter kan Tobias og jeg nyte synet av ekorn og fugl på nært hold.

Ekornet har begynt å få vinterfarge, pelsen er blitt litt grålig over ryggen. Og tenk, halen har nærmest midtskill! En stund i dag satt Nøtteliten helt stille i blomsterkassa, litt skjelvende, lyttende, på tobein med forlabbende presset mot brystet. Kanskje været han Tobias, som hadde jaget ekorn i dag morges? Men snart roet han seg igjen, spiste videre. Av og til ser jeg han gjemmer frø i plenen. Undres om de finner det igjen? Neppe, under all snøen som kommer, det er vel bare instinkt.

Spettmeisen gjemmer også frø, dytter dem inn i furubarken. Han finner dem nok igjen, enklere der.