Lenge siden sist...

Tror jeg ble ganske utslått av at min lille katt døde, maktet liksom ikke å skrive lenger. Men en gang må man jo starte opp igjen.

Det har blitt vinter her på Finnskogen. Forleden var det minus 25, jeg orket knapt gå ut av huset. Nå er det heldigvis bedre.

Sommeren var heller ikke noe spesielt å skryte av i år, ganske kald og fristet litt for lite til uteliv. Golfjakka var fast følgesvenn og dagene med shorts kunne telles på fingrene. Håper det blir bedre til sommeren.

Selv holder jeg på med å bygge garasje, selvsagt ikke egenhendig, der må jeg melde pass. Måtte bygge på annekset, hvilket ble dyrere enn om jeg kunne bestilt en ferdiggarasje, tror jeg. Men muligens har det noe med ustabil grunn, bare grunnarbeidene kostet meg 50 000. Men kanskje meg som ikke har satt meg nok inn i kostnader. Hele byggverket, anneks og garasje blir imidlertid meget bra og selv koser jeg meg med bare å kunne rygge ut, slippe all kosting av snø, skraping av is fra ruter. HERLIG!!!

Nå gjenstår bare litt innvendige arbeider i annekset, rekkverk rundt trappa, som ble gjenbrukt etter flere år bare lagret i hagen, og selvsagt maling og en del elektrikerarbeid. For det skal bli godt med lys, både i og utenfor garasjen.

Våren er kommet!

Snøen ligger ganske høy i hagen ennå, her på Finnskogen. Fremdeles vises bare setet på en gammel plaststol, som har fått overvintre utendørs. Men, man kan se at våren er kommet, snøen har skiftet farge. Den er ikke lenger hvit, men litt skittengrå. Og her om dagen landet en hærskare med bokfink i hagen. Og kjøttmeisene har begynt å kikke inn i fuglekassene, her gjelder nok å være tidlig ute, skal man sikre seg en bra til sin kommende make og barn. Makter ikke å ta meg ut i all snøen for å sikre en av dem med en kork slik at jeg får holdt av en til den årvisst tilbakekommende svarthvite fluesnapperen. Men, jeg har vel litt tid ennå, ingen har begynt med reirbygging.
Så nå venter jeg bare, på svarttrosten. Kanskje han allerede er kommet, bare at jeg ikke har observert ham ennå? Kanskje lander han nå i påsken.
Og kommer den lille rødstrupen tilbake til reirplassen i brudespireakjærret? Våren har så mange gleder - og det er så lenge til vinteren igjen....

Egentlig bare en liten katt, men...

Det har tatt tid å kunne skrive videre på bloggen. Og egentlig trodde jeg ikke det å miste lille Tobias skulle avstedkomme en slik skrivesperre her. Kanskje fordi Tobias og hagen var en enhet på en måte. For Tobias elsket hagen, jaktet på fugl og mus. Hadde sine faste gjemmesteder. Og kom springende mot meg og strøk seg oppetter når jeg satt i lysthuset.
Samtidig er jeg glad for å slippe redselen hver gang noen kjører for fort, hver gang plogen farer forbi eller de store tømmerbilene. For det var nære på at han ble påkjørt flere ganger. Samtidig ville det vært fullstendig dyreplageri dersom han ikke skulle få kose seg ute i hagen. Dessverre holdt han seg ikke bare der, men utforsket også naboers uthus og hager, noe som medførte kryssing av riksvegen.
Men jeg må bare tenke at tiden Tobias fikk her i min hage var en tid han elsket over alt i verden. Og minnes en liten kattepus med stor personlighet, med glede og takknemlighet over at jeg fikk oppleve ham.