Men vinteren lot vente på seg i år, etter en gjestevisitt seinhøstes. Jula kom med skikkelig fin og grønn plen, mosegrønn, for mosen grodde skikkelig i plussgrader.
Men endelig, 29. desember fikk hagen et hvitt slør
og hagen ble adskillig lysere. Rart med det, vi forventer at vinteren skal være hvit. Ikke så mye som la seg ennå, men i og med at vi raskt fikk kuldegrader, faktisk noen dager med minus 25, så ble snøen denne gang liggende, om enn ikke nok til skiføre, ei heller sparkføre.Og selvsagt litt trist for min lille puddel, som nå ikke kunne være i løpestrengen lenger. I fjor raste han avgårde da det var snø på løpestrengen og vips så satt trinsa fast på stopperen. Og siden jeg ikke ønsker en gjentakelse, med en del snø vil jeg faktisk ikke klare å ta meg fram i hagen med rullator, slik at jeg får kommet ham til unnsetning. Det tar vi ikke sjansen på, så nå går han i tau ut fra trappa. Han har heldigvis ganske stor radius likevel.
Mine hagemøbler overvintrer alltid utendørs og tåler det heldigvis godt. Og taket på lysthuset senkes bare slik at snøen ikke legger seg på det.
Kom litt mer snø etterhvert, disse to bildene er tatt 9. januar.
Og i dag, 10. januar våknet vi til masse snø i hagen, omtrent til fortvilelse for lille Monty, som ikke fant trinnene i hagetrappa. Men gikk greit, han kom seg ned på bakken og lekte omtrent snøfreser bort til sin faste tisseplass, brønnringen under den døde russerfurua. Og snøen daler fremdeles ned, som den har gjort i hele dag. Så det er nok snart tid for at han tar en ny runde ut, for å holde løypa åpen. Og heldigvis er det ikke våt snø, han slipper tørkerunde på badet med pelsen full av snøballer. :)
Innlegg
