Egentlig bare en liten katt, men...

Det har tatt tid å kunne skrive videre på bloggen. Og egentlig trodde jeg ikke det å miste lille Tobias skulle avstedkomme en slik skrivesperre her. Kanskje fordi Tobias og hagen var en enhet på en måte. For Tobias elsket hagen, jaktet på fugl og mus. Hadde sine faste gjemmesteder. Og kom springende mot meg og strøk seg oppetter når jeg satt i lysthuset.
Samtidig er jeg glad for å slippe redselen hver gang noen kjører for fort, hver gang plogen farer forbi eller de store tømmerbilene. For det var nære på at han ble påkjørt flere ganger. Samtidig ville det vært fullstendig dyreplageri dersom han ikke skulle få kose seg ute i hagen. Dessverre holdt han seg ikke bare der, men utforsket også naboers uthus og hager, noe som medførte kryssing av riksvegen.
Men jeg må bare tenke at tiden Tobias fikk her i min hage var en tid han elsket over alt i verden. Og minnes en liten kattepus med stor personlighet, med glede og takknemlighet over at jeg fikk oppleve ham.