Rødstrupen kom tilbake

Den lille rødstrupen satt plutselig en dag i blomsterkassa mi. Noen frø lå sikkert igjen der etter meisenes hakking på solsikkefrø. Litt etter fløy den bort i brudespireakrattet, der den har hatt rede i alle år.

Linerlene

I går så jeg to linerler trippende rundt på asfalten. Og i dag undres jeg, lever de fremdeles? I natt var det minus 9 grader Celsius. Lurer på om denne plutselige kulda kommer av askeregnet fra vulkanen på Island... Eller kanskje det er naturlig at det brått blir så kaldt på denne tiden... Men - det er da snart mai...

Stæren

Tirsdag etter påske var været igjen grått, så morgenkaffen ble inntatt innendørs. Plutselig ser jeg en svart fugl sittende utenfor hagedøra, hakkende på et rundstykke jeg hadde slengt ut til fuglene. Først trodde jeg det var svarttrosten, men så snart at nebbet var svart og den hadde heller ikke svarttrostens karakteristiske gule ring i øyet. Det måtte være en stær. Muligens var det gråværet som spilte meg et puss, for fjærdrakten så matt ut i det manglende solskinnet. Forsøkte å få tatt et bilde av den, men den var svært var og lettet da jeg rørte på meg innenfor vinduet.

Årets første sommerfugl

Endelig kom sola hit til Finnskogen. Nøt solskinn og uteliv med både kaffe og frunsj (frokost + lunsj) både 1. og 2. påskedag i tilsammen 12 timer. Vidunderlig med sol, varme og masse lys. Jeg var nok helt underernært etter vinterens mørke.
Og tenk! En liten sommerfugl flagret forbi midt i all snøen. For snø er det fremdeles nok av her i innlandet. Siste rest forsvinner neppe før i mai på skyggesidene. Var egentlig godt å se den flua som surret rundt 1. påskedag og, men det er tross alt en viss forskjell på en flue og en sommerfugl. Sommerfuglen overlevde neppe natten, her var kuldegrader i natt. Og i dag henger gråværet atter tungt over bygda. Men, jeg lever lenge på synet av den lille sommerfuglen. Og til helgen er det igjen meldt fint vær. Og skjæra bygger reir i et nytt tre i år, sleper med seg kvister fra fjern og nær. Meiser har begynt å utforske fuglekassene, hannene viser og hunnene bedømmer om bostedet er bra nok. Kanskje jeg burde henge opp noen flere i år? Her er jo trær nok å ta av.

Svarttrosten

Kommer vandrende inn i stua  i dag og der, rett utenfor hagedøra, sitter årets første svarttrost på rekkverket. Helt mattsvart i fargen og med sitt karakteristiske gule nebb og gule ring i øyet. Fuglemateren henger like ved, men trosten er for stor til den. Kanskje det ligger noen små rester på bakken, eller i blomsterkassa, der ekornet har fått sin mat servert. Snøen laver ned og den har søkt ly der. Etter stemmebruken å dømme setter den absolutt ikke pris på dagens vær, for den klager høylydt. Etter en stund flyr den, men når jeg nå kikker bort der igjen, sitter den atter der på samme sted, i ly under takutspringet. Vi setter nok like lite pris på denne aprilspøken naturen spiller oss, både svarttrosten og jeg.

Vår - påske

Vinteren var hard i år, masse snø og noen dager så kaldt at bilen frøs, selv med motorvarmer. Ikke morsomt!
Snøfangeren ble tatt av takras sist vinter og denne vinteren kom før ny rakk å bli satt opp. Og med den kraftige kulda denne vinteren ble snøen liggende på taket, til sist halvmeteren høy. Da mildværet kom ble jeg en dag møtt med et takras som hadde landet hele 6 meter fra husveggen. Og selvsagt sto snøskuffa på innsiden, ved døra. Måtte kjøpe meg en spade for å komme inn, tok meg en god time å komme innenfor døra. Og var absolutt ikke det rette arbeidet for min rygg etter en dag på jobben.
Men nå har våren kommet, selv om snøen enkelte dager fremdeles laver ned. Bokfinken har kommet. De første kom egentlig for over en uke siden. Men så ble det brått minus 15 nattestid, undres om de overlevde?
Men i forgårs landet en ny flokk, som koste seg inne mellom buskene, på jakt etter frørester, enten fra trær/busker eller rester fra meisenes måltider. Meisene henter solsikkefrø fra materen, flyr bort i nærmeste busk/tre, der de kjemper for å hakke hull på skallet med sine små nebb. Litt faller nok ned på bakken fra disse måltider vinteren igjennom.
Påskeværet lar vente på seg i år. Hittil har det vært enten grått eller regn/sludd. Man får bare håpe, samt unne nordlendingene litt godvær.

Lenge siden sist...

Tror jeg ble ganske utslått av at min lille katt døde, maktet liksom ikke å skrive lenger. Men en gang må man jo starte opp igjen.

Det har blitt vinter her på Finnskogen. Forleden var det minus 25, jeg orket knapt gå ut av huset. Nå er det heldigvis bedre.

Sommeren var heller ikke noe spesielt å skryte av i år, ganske kald og fristet litt for lite til uteliv. Golfjakka var fast følgesvenn og dagene med shorts kunne telles på fingrene. Håper det blir bedre til sommeren.

Selv holder jeg på med å bygge garasje, selvsagt ikke egenhendig, der må jeg melde pass. Måtte bygge på annekset, hvilket ble dyrere enn om jeg kunne bestilt en ferdiggarasje, tror jeg. Men muligens har det noe med ustabil grunn, bare grunnarbeidene kostet meg 50 000. Men kanskje meg som ikke har satt meg nok inn i kostnader. Hele byggverket, anneks og garasje blir imidlertid meget bra og selv koser jeg meg med bare å kunne rygge ut, slippe all kosting av snø, skraping av is fra ruter. HERLIG!!!

Nå gjenstår bare litt innvendige arbeider i annekset, rekkverk rundt trappa, som ble gjenbrukt etter flere år bare lagret i hagen, og selvsagt maling og en del elektrikerarbeid. For det skal bli godt med lys, både i og utenfor garasjen.

Våren er kommet!

Snøen ligger ganske høy i hagen ennå, her på Finnskogen. Fremdeles vises bare setet på en gammel plaststol, som har fått overvintre utendørs. Men, man kan se at våren er kommet, snøen har skiftet farge. Den er ikke lenger hvit, men litt skittengrå. Og her om dagen landet en hærskare med bokfink i hagen. Og kjøttmeisene har begynt å kikke inn i fuglekassene, her gjelder nok å være tidlig ute, skal man sikre seg en bra til sin kommende make og barn. Makter ikke å ta meg ut i all snøen for å sikre en av dem med en kork slik at jeg får holdt av en til den årvisst tilbakekommende svarthvite fluesnapperen. Men, jeg har vel litt tid ennå, ingen har begynt med reirbygging.
Så nå venter jeg bare, på svarttrosten. Kanskje han allerede er kommet, bare at jeg ikke har observert ham ennå? Kanskje lander han nå i påsken.
Og kommer den lille rødstrupen tilbake til reirplassen i brudespireakjærret? Våren har så mange gleder - og det er så lenge til vinteren igjen....

Egentlig bare en liten katt, men...

Det har tatt tid å kunne skrive videre på bloggen. Og egentlig trodde jeg ikke det å miste lille Tobias skulle avstedkomme en slik skrivesperre her. Kanskje fordi Tobias og hagen var en enhet på en måte. For Tobias elsket hagen, jaktet på fugl og mus. Hadde sine faste gjemmesteder. Og kom springende mot meg og strøk seg oppetter når jeg satt i lysthuset.
Samtidig er jeg glad for å slippe redselen hver gang noen kjører for fort, hver gang plogen farer forbi eller de store tømmerbilene. For det var nære på at han ble påkjørt flere ganger. Samtidig ville det vært fullstendig dyreplageri dersom han ikke skulle få kose seg ute i hagen. Dessverre holdt han seg ikke bare der, men utforsket også naboers uthus og hager, noe som medførte kryssing av riksvegen.
Men jeg må bare tenke at tiden Tobias fikk her i min hage var en tid han elsket over alt i verden. Og minnes en liten kattepus med stor personlighet, med glede og takknemlighet over at jeg fikk oppleve ham.

Sorg

1. desember ble Tobias påkjørt. Ingen var hjemme her da det skjedde. Jeg forsøkte å rope ham inn da jeg kom fra jobb. Hørte han svarte, med klagende rop fra hagen. Omsider ble han funnet langt innunder den store grana i hagen. Det var helt tydelig at noe var galt, iskald var han. Neste dag bar det til dyrlegen, hvor vi tok røntgenbilde. Komplisert hoftebrudd! Bildene ble sendt videre til dyreklinikken på Kongsvinger for vurdering. Og Tobias ble lagt på drypp. Vel hjemme igjen bygget vi en "sykeseng" og håpet at operasjon var mulig. Svar skulle vi få om 2 dager.

Men det var nok noen indre skader utenom bruddet, for neste dag døde lille Tobias.
Zacha var tydelig bekymret for ham, luktet forsiktig på ham. I 2 dager lette hun etter ham, rundt om i huset, kikket ut av vinduene.
Vi savner Tobiasen vår!