Pensjonisthagen

Lenge siden jeg har skrevet noe på hagebloggen min. Ser at jeg fremdeles var i jobb den gang, men i oktober-november 2010 sa ryggen min totalt opp og jeg ble sykmeldt, etterhvert uføretrygdet og nå er jeg blitt alderspensjonist. 

Også hagen min er blitt ganske endret, en nødvendighet siden jeg ikke fungerer så godt lenger. Rullator er nå nødvendig for å bevege seg utendørs, også i hagen. Inngangspartiet måtte også endres, jeg trengte rampe for å komme meg fram, vedbod lett tilgjengelig og deilig var det også å få en inngangsterrasse under tak. I byggeprosessen forsvant selvsagt en del planter, det var uunngåelig. De store Polstjärnenrosene er borte, likeså Blase-rosene. Så foreløpig er inngangspartiet svært ribbet for planter, med unntak av mine 18 bjerker som står her. 

Men jeg planlegger selvsagt å få til et bed mellom trappa og søppelkassestativet. Bare usikker på hvordan det skal utformes, materialvalg etc for å unngå at ugress tar overhånd. For luking har aldri vært min sterke side, og nå kan jeg egentlig bare gi opp sådant. Så bedet må nærmest være vedlikeholdsfritt. Kanskje plante i store kasser... Og hvilke planter kan egne seg? Plassen ligger sørøstvent og her er sterk formiddagssol før sollyset filtreres gjennom bjerkene. 

Prydfurua, som Åsta Holth fikk under sitt besøk i Sovjet for mange år siden, har nå avgått med døden. Barken flekker av og trevirket er snart helt nakent. Vurderte å fjerne det, men da blir en stubbe stående igjen og stubber er snublepunkter for slike som meg. Nedenfor står en brønnring, ikke så vakker den heller, men full av jord og selvsagt også ugress, uvisst hva. Kan se litt suspekt ut for det er ting som har sådd seg fra fuglenes mat på fuglebrettet. Sitter også ei fuglekasse på stammen, en liten svarthvit fluesnapper har årviss bolig der. De kommer ofte tilbake til samme fuglekassa som de ble klekket ut i. Så jeg tenker kanskje en omgang med RoundUp for å ta livet av ugresset og så plante en klatreplante med herdighet H7 der? Jeg undres på om det hadde vært noe. Så vidt jeg minnes er det nok en stubbe under den brønnringen og, sto ei furu der før. 

Den gamle rosehekken, her på et bilde fra 2004, var nå blitt kjempediger, strantet og full av brennesle og annet ugress. Deilig at den nå er jevnet med jorden. Om noen undres over den gamle søppeldunken som står der så kan jeg fortelle at jeg i sin tid bygget den om til grill. Godt vasket og senere brent av innvendig, boret deretter diverse hull slik at rister m.m. har noe å hvile på . Den fungerer faktisk bra. Steiner er lagt i bunnen som ballast. Kanskje den også kunne være egnet til røyking? Jeg har aldri forsøkt det.

Har bare et ørlite bilde av hagedammen, slik den en gang var. Størrelsen er omtrent 3x6 meter, noe som kanskje vises når man sammenligner med grinda i bakgrunnen. Den er opprinnelig en dobbelt kjøreport. Området, der jeg anla hagedammen, var svært nedslitt da tidligere eier, Åsta Holth, hadde brukt hagedøra som inngang og derfor vandret her siden 1970 omtrent. Enten måtte jeg anskaffe et lass med jord og så ny plen eller jeg kunne lage hva jeg alltid hadde drømt om, en hagedam. Steinbed ble laget langs kanten. Men det er mye stell som må til med en slik dam, selv om den holdt i mange år. Springvann hadde jeg i midten, etterhvert også litt vannplanter. Men nå er duken røket og dammen omtrent helt tørrlagt med unntak av hver gang det har regnet i dagevis. Da kan det bli litt vann i ene enden. Har funnet ut at det enkleste for meg nå er å kutte opp duken litt mer, fylle hele gropa opp med jord og plante blomstrende busker der. Jeg tror det kan bli bra. Men blir neppe denne sommeren.

Litt historikk fra begynnelsen kan vi jo ta med her: 

"En ting er sikkert her i livet. Å foreta seg noe tar lenger tid jo eldre man blir. En gang, da jeg anla hagedam første gang, var det gjort på en dag. Selvsagt har dammen endret seg en del i årene som er gått siden starten, men fremdeles er ikke DEN ENDELIGE DAMMEN på plass. På den annen side, jeg har lært ganske mye underveis i denne prosessen, om rensing og filtrering og jeg vet ikke hva. Det siste jeg leste er hvordan lage en selvrensende dam, hvor vannet renset seg selv gjennom foss og bekkefar og gjennom et rotfilteranlegg. Så nå gjenstår bare å finne ut hvordan få til dette på en totalt flat tomt. Dessuten har man jo dette problemet at dammer, ifølge brønnloven, bare kan være 20 cm dype. Vi får se hva vi klarer å tenke ut. Det er jo egentlig det vidunderlige med å ha en slik hage, den blir jo aldri ferdig. For det ville jo vært DØNN KJEDELIG."

Vel, kjedelig har det aldri vært i min hage! 

Litt mer historikk, fra 2004 ser jeg: 

"Har i år anlagt et lysthus, i smijern. Lysthuset er 6-kantet, noe som gjør det meget stabilt i vind. Opprinnelig var det vel ment at dette skulle demonteres hvert år. Det fant jeg ut at ville bli en alt for slitsom jobb, med mange deler som skulle passe inn i hverandre. Så lysthuset er satt opp permanent, skrudd fast i underlaget med franske treskruer og har fått et ekstra lag med Hammerite, slik at det ikke skal ruste. Så nå er det bare taket som skal fjernes for vinteren.

Har dessuten hengt opp en lysekrone i smijern. Den tar 8 telys."

Dette lysthuset varte i flere år, tror vi fjernet det i 2012-13. Så her har man kost seg masse. Håper jeg snart får satt opp det nye lysthuset, et i samme form fra Claes Olsson. 

Litt mer historikk fra 1990-tallet en gang og 2004:

"Vannposten: Jeg holder på å lage en vannpost i det lille hagerommet.  Jeg fikk en brønnring som naboen skulle kvitte seg med.  Og jeg er jo slik som har bruk for alt, og en brønnring måtte kunne brukes til noe.  Så solgte en forretning ut gammeldagse brønnpumper, slik som du hever et håndtak opp og ned, og vannet suges opp og renner ut av tuten. Så nå har jeg støpt såle til brønnringen, for den måtte ligge i vater.  Brønnringen er lagt på plass og jeg har støpt bunn slik at det etter slemming skal bli tett.  Og idag har jeg muret opp underlaget for brønnpumpa.  Dette er jo en ordentlig brønnpumpe, så jeg er ennå ikke enig med meg selv om jeg skal lage dette som en "ordentlig" brønn, selv om vannet selvsagt ikke kan drikkes, eller om jeg skal lage det som springvann, slik at brønnpumpa står og renner hele tiden.  Men ved nærmere ettertanke kan jeg vel legge inn en slik slange så det blir en "ordentlig" brønn, og deretter bare trekke den slangen som går til den elektriske pumpa igjennom det hele.  Da har jeg i alle fall ikke avskåret muligheten for å ha en slik "ordentlig" brønn hvor man kan pumpe opp vannet."  Undres på hvordan jeg egentlig gjorde det, jeg ser jo slangen ligger der... 

"Hagerom for meditasjon. - I det lille hagerommet renner springvannet fra vannposten hele sommeren. Sommeren 2003 kjøpte jeg en gammel hammock på loppemarked, for en 50-lapp. Etter å ha skiftet alle bolter var den like god som ny. Og så utrolig godt å sitte slik å gynge, så avslappende. Var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet barndomslivets husker. For avslapning anbefales det på det varmeste å gå til anskaffelse av en hammock.

I dette hagerommet har jeg også plantet en hekk av nyperoser, Rosa Rugosa. Disse er ganske nyplantet og har ennå ikke blomstret. Men som man ser av bildet, Brudespireaen er frodig og i full blomst." Bildet det her refereres til, klarte jeg ikke å finne.

Hammocken er nå borte, levert på Gjenvinningssentralen. Jeg er vel heller ikke egnet til å sitte i en hammock lenger, redd jeg ikke ville kommet meg på bena igjen. Men kanskje en gyngehagestol kunne vært noe? Og jeg ser det fremdeles gjenstår å få laget denne vannposten helt vanntett, det bør jeg fremdeles kunne klare. Det lille hagerommet med vannposten er der fremdeles, rosehekken er heller dårlig så får kanskje plante noe annet med tiden. Og kanskje jeg snart får malt den vannpumpa svart? Tror jeg har noe Hammerite stående. Selv med rullator bør mor kunne klare det.

Tenk, det er fremdeles liv i mine to gamle Hurdalsroser. Trodde faktisk de var døde, de står ikke akkurat optimalt til, den ene helt innved gjerdet og har tidligere blitt tråkket en del ned, den andre, intet bilde av den, står helt inne i to gule Potentilla, som omtrent har kvalt den. Oppdaget litt for sent at de blomstret, men fikk da nyte synet litt. Nå har blomstringen atter en gang tatt slutt, svært få remorterende roser klarer klimaet her i bygda. Det deilige med Hurdalsrosene er at de er uten torner. Dessverre var vel det også årsaken til at de ble tråkket på. Men livsviljen var tydeligvis tilstede. 

Om noen undres over tauet som henger på grindstolpen så har det vært i bruk som slengtau. Greit med kastekrok i ene enden når det bare var mormor til å slenge. De tre eldste barnebarna lærte å hoppe tau her. Men for de to yngste må jeg nok finne en bedre plass, ei krypfuru har strukket seg ut og er i veien nå.