Vinter i hagen

Første snøen kom 16. oktober, men ble heldigvis ikke liggende så lenge. Alltid vemodig når hagen blir utilgjengelig. Men, slik er jo livet, nytter lite å ta seg fram i høy snø med rullator.

Tror ikke vi hadde særlig med snø før etter nyttår, men i begynnelsen av januar baste det ned med snø. Var skikkelig merkbart da lille vofsen raste avgårde i løpestrengen og brått spratt den over sperren og hang fast. Var bare å iføre seg skikkelige vinterstøvler og drasse seg rundt med rullatoren i snøfallet, som ikke akkurat var lite i løpet av et døgn. Jeg mer løftet enn rullet bortover, men trengte den jo for støtte, balansen er ikke hva den en gang var. Man kan se rullatorsporene på bildet under.

Etter hvert fikk vi masse snø og da jeg i februar fikk besøk av barn og barnebarn var det mer enn nok til å lage en diger snømann.

Men de overvurderte nok størrelsen en smule,selv med felles hjelp var det umulig å løfte opp den digre overkroppen til snømannen. I stedet ble det et snødyr som krabbet omkring i min hage.

Nå er mesteparten smeltet, bare restene av den største snøballen står igjen som en fallos midt i hagen. Forhåpentligvis smelter den snart såpass at den faller overende.

For endelig smelter snøen. Har kommet noen små snøfall, senest for et par dager siden, Men ble ikke liggende særlig lenge. Synes det er herlig å se bakken igjen, og mosen, som det er mye av i denne delen av hagen, er jo alltid grønn.

Men ikke like koselig å se alle etterlatenskapene etter lille vofsen. Men, isen her smelter vel også snart og alt sammen blir borte. Tørker og blir bare til litt gjødsel i plenen.

Lille vofsen liker heller ikke å se alt dette som dukker fram, han holder seg langt unna dette. Heldigvis er tauet, som han nå går i, ganske langt. Vi gleder oss begge til å kunne bruke løpestrengen igjen, men det blir ikke før veien ut i hagen er tilgjengelig for mor, med rullator. :)