Men vinteren var ikke slutt...

Våknet i dag til tett snøfall og en helt hvit hage. Burde selvsagt ikke vært noe sjokk, har stått i avisen at vi kunne vente opp til 30 cm snø. Og selvsagt vet man, av erfaring, at den snøen, som kommer så sent på året, som regel ikke  blir liggende. Er nok bare at man selv er SÅ innstilt på vårens komme nå at man nesten blir litt deprimert av å se ut på denne vakre hvite verdenen, der alle lille vofsens etterlatenskaper igjen er skjult.

Og kanskje er det greit at det kom litt snø,
påsken er tross alt rett rundt hjørnet...

Forhåpentligvis fjerner dette snøfallet restene av is på parkeringsplassen og veien inn til meg. Kanskje kan jeg snart rulle meg en tur med lille vofsen festet til rullatoren... Vi gleder oss, både lille vofsen og mor, til vårens komme. :)

Vinter i hagen

Første snøen kom 16. oktober, men ble heldigvis ikke liggende så lenge. Alltid vemodig når hagen blir utilgjengelig. Men, slik er jo livet, nytter lite å ta seg fram i høy snø med rullator.

Tror ikke vi hadde særlig med snø før etter nyttår, men i begynnelsen av januar baste det ned med snø. Var skikkelig merkbart da lille vofsen raste avgårde i løpestrengen og brått spratt den over sperren og hang fast. Var bare å iføre seg skikkelige vinterstøvler og drasse seg rundt med rullatoren i snøfallet, som ikke akkurat var lite i løpet av et døgn. Jeg mer løftet enn rullet bortover, men trengte den jo for støtte, balansen er ikke hva den en gang var. Man kan se rullatorsporene på bildet under.

Etter hvert fikk vi masse snø og da jeg i februar fikk besøk av barn og barnebarn var det mer enn nok til å lage en diger snømann.

Men de overvurderte nok størrelsen en smule,selv med felles hjelp var det umulig å løfte opp den digre overkroppen til snømannen. I stedet ble det et snødyr som krabbet omkring i min hage.

Nå er mesteparten smeltet, bare restene av den største snøballen står igjen som en fallos midt i hagen. Forhåpentligvis smelter den snart såpass at den faller overende.

For endelig smelter snøen. Har kommet noen små snøfall, senest for et par dager siden, Men ble ikke liggende særlig lenge. Synes det er herlig å se bakken igjen, og mosen, som det er mye av i denne delen av hagen, er jo alltid grønn.

Men ikke like koselig å se alle etterlatenskapene etter lille vofsen. Men, isen her smelter vel også snart og alt sammen blir borte. Tørker og blir bare til litt gjødsel i plenen.

Lille vofsen liker heller ikke å se alt dette som dukker fram, han holder seg langt unna dette. Heldigvis er tauet, som han nå går i, ganske langt. Vi gleder oss begge til å kunne bruke løpestrengen igjen, men det blir ikke før veien ut i hagen er tilgjengelig for mor, med rullator. :)

Høsthagen

Begynner å bli mye løv utover plenen, men fremdeles kan hagelivet nytes når sola skinner. Man trenger bare kle seg litt ekstra, med ullsokker i hageskoene og ei tykk jakke går det fremdeles bra å kose seg med kaffen her.

Buskene skifter farger i stadig større grad. Høsten er vakker hva fargene angår.
Men jeg synes det går så alt for fort.

Søtmispel får herlig lysende gulfarge, nesten over i litt orange.

Russerfurua, Åsta Holth fikk denne under et besøk i Russland, er nå helt død. Men, siden det står ei fuglekasse på stammen tror jeg litt av den må få¨fortsette sitt liv, kanskje jeg skulle forsøke å plante noe som klatrer i den gamle brønnringen under? Vi får se hva jeg finner på. En liten fluesnapper kommer trofast tilbake til denne fuglekassa hver vår, så jeg kan ikke bare fjerne den. Da blir han jo husløs...

Fremdeles blomstrer potentilla med sine gule blomster. Den lille bjørka bak er helt gul nå. Den lille lilla syrinen derimot er fremdeles helt grønn i bladverket, i motsetning til den hvite syrinen, som ikke sees på dette bildet. Den er helt syrlig gulgrønn.
Brudespireaen har også skiftet farge, et svakt rødaktig skjær i det grønne.

Hagepaviljongen har fremdeles taket på, men det må snart fjernes for vinteren.
Og ruinen av den gamle hagedammen ligger der. Tanken er at dette skal bli et rosebed med lave rosebusker. Men det krever litt ekstra jobb, kanskje litt dugnad av familien neste sommer også? Selv har jeg ingen sjanse til å klare den slags hagearbeid lenger.

Ser at etter som bladene faller blir fylkesveien stadig mer synlig. Om sommeren sees den knapt.

Ny hagepaviljong

Utrolig deilig å ha fått opp hagepaviljongen, som har ligget en stund på lagring i garasjen. Fikk hjelp av datter og barnebarn, så takknemlig for at den er på plass.

Nå vil putene i stolene holde seg tørre og på varme sommerdager gir den langt bedre skygge enn parasollen jeg hadde her.

Busker i pensjonisthagen

Jeg har satset på blomstrende busker i min hage, for å få det mest mulig lettvint. Jeg er lite egnet til å stelle med stauder nå. De må gjerne klippes ned på høsten og i tillegg deles når de blir for store. Gjør man ikke det blir det lett et nakent rom i midten. Busker er tingen, de klarer seg stort sett selv. Trenger lite vanning, bare i tørkeperioder må jeg koble til svetteslangene.Svetteslanger ligger rundt om i bedene mine. 

Søtmispelen blomstrer først, med hvite blomster. Men de står så kort. Om høsten kommer det små røde bær, men de blir fort fortært av mine små bevingede venner. 

Plantet mine første busker, brudespirea, for mer enn 20 år siden. Har ikke gjort annet med dem enn litt klipping, slik at passasjen inn til meditasjonsrommet ikke tetter seg. De blomstrer rikt hvert år, mulig jeg var litt sein med fotograferingen i år. 

Litt seinere, fremdeles i mai, blomstrer syrinene. Her hos meg har de aldri blitt store, sikkert for dårlig jordsmonn der de står. Jeg burde kanskje satt opp kantebånd og fylt på mer jord rundt dem. 

Spesielt denne lilla syrinen har dårlige vekstforhold. Det var jeg nok klar over den gang jeg plantet den. Og egentlig har jeg vært litt heldig, tror jeg. Jeg er nemlig litt dårlig til å klippe ned busker i den første tiden. Men her fikk jeg hjelp av rådyr hver vinter. De spiste  av toppene. 

Muligens er vekstforholdene bedre der den hvite syrinen er plantet. Den er langt mer frodig både i blomstring og omfang. 

Flere syriner er plantet som fri hekk langs gjerdet mot kirkeparkeringa, men de er forholdsvis små ennå, men blomstret både i fjor og i år. 

Blomstret gjorde også epletreet mitt. Her blir selvsagt ikke spiselige epler, men for en som tidligere har opplevd epleblomstringen i Telemark er det viktig å i alle fall nyte et lite syn av epleblomster, selv om man selvsagt ikke kan sammenligne. Muligens blir det noen små, sure epler også i år. Et år var det faktisk 18.

Jeg ser jeg mangler busker som kan ta over blomstringen i juni-juli. Spesielt nå som jeg har fjernet den strantete hekken med Rosa Rugosa. Den tidligere hagedammen burde fylles med busker. Og her er det neppe farlig om jeg satser på sorter med rognspirea eller annet som lett sprer seg ved rotskudd. Bare bra om de sprer seg tett i det bedet, rundt er det plen så eventuell spredning utenfor vil bli tatt av gressklipperen. 

Nå, 20. juli, har en liten nyplantet (for et par år siden) japanspirea så vidt kommet i blomst. Naboen, muligens en bjørkebladspirea, men er usikker, er allerede avblomstret. Dro med meg disse fra Plantasjen for et par år siden, men hadde litt problemer med hvor jeg skulle plante dem. Og muligens burde denne lille rosa her få selskap av en til. Den ser litt naken ut, stående der alene. Trodde nesten det ikke var liv i den, mulig jeg har kjøpt litt feil plante, at den egentlig er en H6, for den frøs en del tilbake. 

Utrolig sein med å komme i blomst er potentillaen. Mulig det har vært for tørt for den, jeg har ikke strukket svetteslange helt hit og det står ei lita bjørk eller to like i nærheten. Men den er frodig og grønn og vil nok blomstre rikt utover i august. Tror det er et par stykker som står her og nesten kveler den stakkars Hurdalsrosa som jeg i sin tid plantet mellom disse. Det var litt mer plass her den gangen. Var også en kant med blå perleblomster her, men de er for lengst kvelt av potentillaen. 

Den gamle russerfurua, som tidligere eier, forfatteren Åsta Holth fikk under sitt besøk i Sovjet for mange år siden, er for lengst død. Ved siden av treet står en lite vakker brønnring, opprinnelig plassert der for at ikke min daværende hund, dachsen Zasha, skulle sette seg fast med løpestrengen rundt treet. Nå står nå brønnringen der, minnes ikke hva jeg plantet i den, men den er i alle fall full av jord og også selvsådde, eller kanskje fuglesådde uhumskheter. Skal forsøke å få has på uhumskhetene med eddikvann, som jeg leste om i gode råd. Litt vanskelig å fjerne dette, så jeg vurderer å plante en klatreplante her som kan dekke både treet og brønnringen. Undres hva som er best egnet, klematis eller rødkattebusk? Bør også plante en klatreplante i nærheten av den forvokste kryp-/buskfuruen ved uteplassen. Jeg liker å ha den forvokste furua der, men det er en del døde greiner som kunne egnet seg fint for en klatreplante. Bør også forsøke, atter en gang, å få til en klatreplante på rosebuen inn til meditasjonsrommet. Ikke lett, forsøkte med en klatrerose der, men den var ikke tilstrekkelig hardfør. Har også forsøkt med humle, men den forvillet seg i stedet inn i brudespireaene som er plantet på hver side. Undres om jeg klarer å få til noe der som velger rosebuen og ikke andre planter. 

Pensjonisthagen

Lenge siden jeg har skrevet noe på hagebloggen min. Ser at jeg fremdeles var i jobb den gang, men i oktober-november 2010 sa ryggen min totalt opp og jeg ble sykmeldt, etterhvert uføretrygdet og nå er jeg blitt alderspensjonist. 

Også hagen min er blitt ganske endret, en nødvendighet siden jeg ikke fungerer så godt lenger. Rullator er nå nødvendig for å bevege seg utendørs, også i hagen. Inngangspartiet måtte også endres, jeg trengte rampe for å komme meg fram, vedbod lett tilgjengelig og deilig var det også å få en inngangsterrasse under tak. I byggeprosessen forsvant selvsagt en del planter, det var uunngåelig. De store Polstjärnenrosene er borte, likeså Blase-rosene. Så foreløpig er inngangspartiet svært ribbet for planter, med unntak av mine 18 bjerker som står her. 

Men jeg planlegger selvsagt å få til et bed mellom trappa og søppelkassestativet. Bare usikker på hvordan det skal utformes, materialvalg etc for å unngå at ugress tar overhånd. For luking har aldri vært min sterke side, og nå kan jeg egentlig bare gi opp sådant. Så bedet må nærmest være vedlikeholdsfritt. Kanskje plante i store kasser... Og hvilke planter kan egne seg? Plassen ligger sørøstvent og her er sterk formiddagssol før sollyset filtreres gjennom bjerkene. 

Prydfurua, som Åsta Holth fikk under sitt besøk i Sovjet for mange år siden, har nå avgått med døden. Barken flekker av og trevirket er snart helt nakent. Vurderte å fjerne det, men da blir en stubbe stående igjen og stubber er snublepunkter for slike som meg. Nedenfor står en brønnring, ikke så vakker den heller, men full av jord og selvsagt også ugress, uvisst hva. Kan se litt suspekt ut for det er ting som har sådd seg fra fuglenes mat på fuglebrettet. Sitter også ei fuglekasse på stammen, en liten svarthvit fluesnapper har årviss bolig der. De kommer ofte tilbake til samme fuglekassa som de ble klekket ut i. Så jeg tenker kanskje en omgang med RoundUp for å ta livet av ugresset og så plante en klatreplante med herdighet H7 der? Jeg undres på om det hadde vært noe. Så vidt jeg minnes er det nok en stubbe under den brønnringen og, sto ei furu der før. 

Den gamle rosehekken, her på et bilde fra 2004, var nå blitt kjempediger, strantet og full av brennesle og annet ugress. Deilig at den nå er jevnet med jorden. Om noen undres over den gamle søppeldunken som står der så kan jeg fortelle at jeg i sin tid bygget den om til grill. Godt vasket og senere brent av innvendig, boret deretter diverse hull slik at rister m.m. har noe å hvile på . Den fungerer faktisk bra. Steiner er lagt i bunnen som ballast. Kanskje den også kunne være egnet til røyking? Jeg har aldri forsøkt det.

Har bare et ørlite bilde av hagedammen, slik den en gang var. Størrelsen er omtrent 3x6 meter, noe som kanskje vises når man sammenligner med grinda i bakgrunnen. Den er opprinnelig en dobbelt kjøreport. Området, der jeg anla hagedammen, var svært nedslitt da tidligere eier, Åsta Holth, hadde brukt hagedøra som inngang og derfor vandret her siden 1970 omtrent. Enten måtte jeg anskaffe et lass med jord og så ny plen eller jeg kunne lage hva jeg alltid hadde drømt om, en hagedam. Steinbed ble laget langs kanten. Men det er mye stell som må til med en slik dam, selv om den holdt i mange år. Springvann hadde jeg i midten, etterhvert også litt vannplanter. Men nå er duken røket og dammen omtrent helt tørrlagt med unntak av hver gang det har regnet i dagevis. Da kan det bli litt vann i ene enden. Har funnet ut at det enkleste for meg nå er å kutte opp duken litt mer, fylle hele gropa opp med jord og plante blomstrende busker der. Jeg tror det kan bli bra. Men blir neppe denne sommeren.

Litt historikk fra begynnelsen kan vi jo ta med her: 

"En ting er sikkert her i livet. Å foreta seg noe tar lenger tid jo eldre man blir. En gang, da jeg anla hagedam første gang, var det gjort på en dag. Selvsagt har dammen endret seg en del i årene som er gått siden starten, men fremdeles er ikke DEN ENDELIGE DAMMEN på plass. På den annen side, jeg har lært ganske mye underveis i denne prosessen, om rensing og filtrering og jeg vet ikke hva. Det siste jeg leste er hvordan lage en selvrensende dam, hvor vannet renset seg selv gjennom foss og bekkefar og gjennom et rotfilteranlegg. Så nå gjenstår bare å finne ut hvordan få til dette på en totalt flat tomt. Dessuten har man jo dette problemet at dammer, ifølge brønnloven, bare kan være 20 cm dype. Vi får se hva vi klarer å tenke ut. Det er jo egentlig det vidunderlige med å ha en slik hage, den blir jo aldri ferdig. For det ville jo vært DØNN KJEDELIG."

Vel, kjedelig har det aldri vært i min hage! 

Litt mer historikk, fra 2004 ser jeg: 

"Har i år anlagt et lysthus, i smijern. Lysthuset er 6-kantet, noe som gjør det meget stabilt i vind. Opprinnelig var det vel ment at dette skulle demonteres hvert år. Det fant jeg ut at ville bli en alt for slitsom jobb, med mange deler som skulle passe inn i hverandre. Så lysthuset er satt opp permanent, skrudd fast i underlaget med franske treskruer og har fått et ekstra lag med Hammerite, slik at det ikke skal ruste. Så nå er det bare taket som skal fjernes for vinteren.

Har dessuten hengt opp en lysekrone i smijern. Den tar 8 telys."

Dette lysthuset varte i flere år, tror vi fjernet det i 2012-13. Så her har man kost seg masse. Håper jeg snart får satt opp det nye lysthuset, et i samme form fra Claes Olsson. 

Litt mer historikk fra 1990-tallet en gang og 2004:

"Vannposten: Jeg holder på å lage en vannpost i det lille hagerommet.  Jeg fikk en brønnring som naboen skulle kvitte seg med.  Og jeg er jo slik som har bruk for alt, og en brønnring måtte kunne brukes til noe.  Så solgte en forretning ut gammeldagse brønnpumper, slik som du hever et håndtak opp og ned, og vannet suges opp og renner ut av tuten. Så nå har jeg støpt såle til brønnringen, for den måtte ligge i vater.  Brønnringen er lagt på plass og jeg har støpt bunn slik at det etter slemming skal bli tett.  Og idag har jeg muret opp underlaget for brønnpumpa.  Dette er jo en ordentlig brønnpumpe, så jeg er ennå ikke enig med meg selv om jeg skal lage dette som en "ordentlig" brønn, selv om vannet selvsagt ikke kan drikkes, eller om jeg skal lage det som springvann, slik at brønnpumpa står og renner hele tiden.  Men ved nærmere ettertanke kan jeg vel legge inn en slik slange så det blir en "ordentlig" brønn, og deretter bare trekke den slangen som går til den elektriske pumpa igjennom det hele.  Da har jeg i alle fall ikke avskåret muligheten for å ha en slik "ordentlig" brønn hvor man kan pumpe opp vannet."  Undres på hvordan jeg egentlig gjorde det, jeg ser jo slangen ligger der... 

"Hagerom for meditasjon. - I det lille hagerommet renner springvannet fra vannposten hele sommeren. Sommeren 2003 kjøpte jeg en gammel hammock på loppemarked, for en 50-lapp. Etter å ha skiftet alle bolter var den like god som ny. Og så utrolig godt å sitte slik å gynge, så avslappende. Var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet barndomslivets husker. For avslapning anbefales det på det varmeste å gå til anskaffelse av en hammock.

I dette hagerommet har jeg også plantet en hekk av nyperoser, Rosa Rugosa. Disse er ganske nyplantet og har ennå ikke blomstret. Men som man ser av bildet, Brudespireaen er frodig og i full blomst." Bildet det her refereres til, klarte jeg ikke å finne.

Hammocken er nå borte, levert på Gjenvinningssentralen. Jeg er vel heller ikke egnet til å sitte i en hammock lenger, redd jeg ikke ville kommet meg på bena igjen. Men kanskje en gyngehagestol kunne vært noe? Og jeg ser det fremdeles gjenstår å få laget denne vannposten helt vanntett, det bør jeg fremdeles kunne klare. Det lille hagerommet med vannposten er der fremdeles, rosehekken er heller dårlig så får kanskje plante noe annet med tiden. Og kanskje jeg snart får malt den vannpumpa svart? Tror jeg har noe Hammerite stående. Selv med rullator bør mor kunne klare det.

Tenk, det er fremdeles liv i mine to gamle Hurdalsroser. Trodde faktisk de var døde, de står ikke akkurat optimalt til, den ene helt innved gjerdet og har tidligere blitt tråkket en del ned, den andre, intet bilde av den, står helt inne i to gule Potentilla, som omtrent har kvalt den. Oppdaget litt for sent at de blomstret, men fikk da nyte synet litt. Nå har blomstringen atter en gang tatt slutt, svært få remorterende roser klarer klimaet her i bygda. Det deilige med Hurdalsrosene er at de er uten torner. Dessverre var vel det også årsaken til at de ble tråkket på. Men livsviljen var tydeligvis tilstede. 

Om noen undres over tauet som henger på grindstolpen så har det vært i bruk som slengtau. Greit med kastekrok i ene enden når det bare var mormor til å slenge. De tre eldste barnebarna lærte å hoppe tau her. Men for de to yngste må jeg nok finne en bedre plass, ei krypfuru har strukket seg ut og er i veien nå. 

Gjøken

Tidlig 17. mai morgen hørtes et umiskjennelig koko. Årets første gjøk var dukket opp. Og nå er også varmen kommet. 18 grader ute og 19 i bilen på vei hjem fra jobb i dag. Herlig å kunne sitte ute i hagen etter hjemkomst. Endelig begynner det å minne om sommer, selv om bjerka fremdeles mangler musører. Men plenen er blitt fin og grønn etter alt regnværet i langhelgen.

Fugler i min hage - Pilfink

Dette er en spurvefugl, men ingen gråspurv. Gråspurven har grå flekk på issen, pilfinken har brun isse. Ellers er de forholdsvis like. Pilfinken er en sosial fugl, som gjerne ruger i kolonier. Jeg har vurdert å sette opp en fuglekasseblokk, slik at jeg kanskje kan få denne lille tassen som leieboer. Når ungene er ute av reiret, er det hele kolonier av denne sorten i min hage. Spesielt dersom jeg strør ut solsikkefrø. Da kan jeg se flokker på opptil 50 fugler, som letter dersom de blir skremt opp.

Svarthvit fluesnapper

Lenge har jeg hørt sangen, men ikke fått øye på den, men i dag satt den på ei grein i hagen. Den svarthvite fluesnapperen er tilbake, og ville helst inn i kassa den benyttet i fjor. Der har en kjøttmeis begynt å bygge reir. Fuglekassa like i nærheten er ledig, men det skal bli spennende å se hvem som kommer til å hekke hvor. Egentlig er kassene i min hage litt for nær hverandre, men her er godt med insekter og vann finner de i hagedammen. Det hender fluesnapperen prøver å jage de andre, men hittil har det gått bra hver sommer. Alle har fått sine unger ut av reirene. Totalt henger det fem kasser i hagen og alle pleier å få leieboere hvert år. Som regel har det vært fluesnapper, kjøttmeis og blåmeis i kassene.

Fugler i min hage - Spettmeis

Spettmeisen er tydeligvis også glad i kakesmulene. Hele vinteren har jeg sett den, på fuglemateren og meisebollene. Spettmeisen hekker vanligvis i hule trær, men kan også velge fuglekasser. Men jeg har ikke sett den hekke i noen av mine fuglekasser.