Svarttrosten

Kommer vandrende inn i stua  i dag og der, rett utenfor hagedøra, sitter årets første svarttrost på rekkverket. Helt mattsvart i fargen og med sitt karakteristiske gule nebb og gule ring i øyet. Fuglemateren henger like ved, men trosten er for stor til den. Kanskje det ligger noen små rester på bakken, eller i blomsterkassa, der ekornet har fått sin mat servert. Snøen laver ned og den har søkt ly der. Etter stemmebruken å dømme setter den absolutt ikke pris på dagens vær, for den klager høylydt. Etter en stund flyr den, men når jeg nå kikker bort der igjen, sitter den atter der på samme sted, i ly under takutspringet. Vi setter nok like lite pris på denne aprilspøken naturen spiller oss, både svarttrosten og jeg.