Venter på våren...

Jeg er veldig glad i den lille uteplassen på inngangsterrassen min, koser meg her i godstolen med morgenkaffen hver dag når det er vær til det. Formiddagssola skinner inn her og plassen ligger lunt under tak.

Men under det siste snøfallet havnet snøen til og med i denne stolen. Kanskje ikke så rart, til tider snødde det vannrett.

I fuglekassa under har jeg hatt leieboere i flere sesonger nå, både kjøttmeis og blåmeis, og venter spent på hvem som i år flytter inn. I trærne utenfor terrassen står og ei fuglekasse, ei vanlig ei. Der flytter det vanligvis inn en svarthvit fluesnapper. Kassene er egentlig plassert litt for nærme hverandre, men jeg hadde egentlig beregnet denne Bed& Breakfast til dekorasjon og synes selvsagt det er morsomt at den ble tatt i bruk. Den er plassert bare et par meter fra godstolen, så mor og far Pippip er litt skeptiske til meg i begynnelsen, men etter en stund går det veldig greit.

Men vinteren var ikke slutt...

Våknet i dag til tett snøfall og en helt hvit hage. Burde selvsagt ikke vært noe sjokk, har stått i avisen at vi kunne vente opp til 30 cm snø. Og selvsagt vet man, av erfaring, at den snøen, som kommer så sent på året, som regel ikke  blir liggende. Er nok bare at man selv er SÅ innstilt på vårens komme nå at man nesten blir litt deprimert av å se ut på denne vakre hvite verdenen, der alle lille vofsens etterlatenskaper igjen er skjult.

Og kanskje er det greit at det kom litt snø,
påsken er tross alt rett rundt hjørnet...

Forhåpentligvis fjerner dette snøfallet restene av is på parkeringsplassen og veien inn til meg. Kanskje kan jeg snart rulle meg en tur med lille vofsen festet til rullatoren... Vi gleder oss, både lille vofsen og mor, til vårens komme. :)

Vinter i hagen

Første snøen kom 16. oktober, men ble heldigvis ikke liggende så lenge. Alltid vemodig når hagen blir utilgjengelig. Men, slik er jo livet, nytter lite å ta seg fram i høy snø med rullator.

Tror ikke vi hadde særlig med snø før etter nyttår, men i begynnelsen av januar baste det ned med snø. Var skikkelig merkbart da lille vofsen raste avgårde i løpestrengen og brått spratt den over sperren og hang fast. Var bare å iføre seg skikkelige vinterstøvler og drasse seg rundt med rullatoren i snøfallet, som ikke akkurat var lite i løpet av et døgn. Jeg mer løftet enn rullet bortover, men trengte den jo for støtte, balansen er ikke hva den en gang var. Man kan se rullatorsporene på bildet under.

Etter hvert fikk vi masse snø og da jeg i februar fikk besøk av barn og barnebarn var det mer enn nok til å lage en diger snømann.

Men de overvurderte nok størrelsen en smule,selv med felles hjelp var det umulig å løfte opp den digre overkroppen til snømannen. I stedet ble det et snødyr som krabbet omkring i min hage.

Nå er mesteparten smeltet, bare restene av den største snøballen står igjen som en fallos midt i hagen. Forhåpentligvis smelter den snart såpass at den faller overende.

For endelig smelter snøen. Har kommet noen små snøfall, senest for et par dager siden, Men ble ikke liggende særlig lenge. Synes det er herlig å se bakken igjen, og mosen, som det er mye av i denne delen av hagen, er jo alltid grønn.

Men ikke like koselig å se alle etterlatenskapene etter lille vofsen. Men, isen her smelter vel også snart og alt sammen blir borte. Tørker og blir bare til litt gjødsel i plenen.

Lille vofsen liker heller ikke å se alt dette som dukker fram, han holder seg langt unna dette. Heldigvis er tauet, som han nå går i, ganske langt. Vi gleder oss begge til å kunne bruke løpestrengen igjen, men det blir ikke før veien ut i hagen er tilgjengelig for mor, med rullator. :)