Indian summer i år

Deler av august og hele september kom heldigvis med sommertemperatur, noe som gjorde at sommeren likevel ikke ble så verst. Selv i begynnelsen av oktober var det levelig på terrassen, om enn med jakke og også etter hvert fleecepledd.

Og så kom høstfargene, hagen ble gul, orange og rød. Potentillaen hadde hatt så dårlige vekstforhold i sommer at den først begynte å blomstre ganske forsiktig i september. Etter hvert tiltok blomstringen fram til nattefrosten kom. Selv i dag, 19. oktober, ser man en enslig gul blomst blant de andre frosne, lysende gul i solskinnet om dagen.

Syrinbuskene er fremdeles grønne, selv brudespireaene står fine og grønne. Så forhåpentligvis holder snøen seg borte ennå en stund.

Taket på hagepaviljongen er senket for vinteren slik at snøen ikke kan legge seg der. Møblene der blir stående, slik de har gjort i flere år nå. De tåler både snø og kulde, trenger bare en grundig vask igjen til våren. Man må gjøre tingene mest mulig lettvint i pensjonisthagen, nå når man må ha hjelp til det meste.

Lunsjen ble inntatt på terrassen, iført tjukk fleecejakke, raggsokker og fleecepledd så lenge det var mulig. Men når temperaturen sank til under 5 grader i skyggen ble det for kaldt selv i sola på terrassen for lille vofsen og mor. Det var bare å kapitulere, innse at terrasselivet var slutt for i år.

Fikk tak i to stykk hagemøbeltrekk i nettbutikken til Jysk, kr 200 pr stykk. Veldig god kvalitet var det også, så møblene vil være trygt bevart gjennom vinteren. Fikk lagret både loungesettet, spisebordet og godstolen. Ble en del pauser under jobbingen, men heldigvis er her mye å støtte seg til for en som går med rullator. Eneste som gjenstår er å plukke ned lysglass og prismer fra krona.
Så nå er det bare å vente på påsken, da antar jeg det igjen er tid til å innta terrassen, om enn en del innpakket.

Hvor ble det av sommeren?

Nesten godt å ha dokumentasjon i form av foto på at det faktisk har vært noen varme dager omkring 1. juli i år. Overgangen fra omtrent 15 gr. den ene dagen til 28 og deretter, etter noen dager, omtrent tilbake til tidligere temperatur igjen var nesten ubehagelig både når det brått ble varmt og når det ble kjølig igjen. Kroppen brukte dager på å godta disse temperatursvingningene.

Dessverre ser det ut til at disse dagene var de eneste som smakte av sommer i år. Resten av juli var ikke noe å rope hurra for, i alle fall ikke hva varmen angår. Selv midt på dagen har det vært godt med golfjakke og fleeceteppet har ikke ligget langt unna godstolen ute på terrassen.

Men terrassen har likevel vært mye i bruk, selv om regnet har fosset ned eller sola har tittet frem. Uteplassen i hagen har det vært verre med, der er ikke engang hageputene blitt funnet frem i år. For været skiftet så brått mellom sol og regn at det føltes liksom litt bortkastet, selv om møblene står forholdsvis tørt under tak der også. Hadde nok også litt med at det var langt lettere bare å vandre ut på den deilige nye terrassen, tatt i bruk denne sommeren.
Var veldig fornøyd etter å ha montert terrassemøblene, synes det ble svært koselig. Spisebordet monterte min eldste datter da hun kom, turte ikke engang forsøke selv, for jeg visste at jeg ikke ville klare å få på plass den tunge glassbordplaten.
Ser jeg må prøve å finne en stol til, hadde 3 fra før som sto som ekstrastoler i paviljongen. Barnebarn Thone skurte stolene.

Det lille runde bordet står nå som hjørnebord mellom sofa og stoler. Og min gamle lysekrone med T-lys er også kommet opp over bordet, hengende i en tidligere hundekjetting. Etter at den gamle hagepaviljongen ble revet for noen år siden, har den hengt lagret i uthuset. Dessverre har et av lysglassene røket og jeg har ikke klart å finne en erstatning. Så den får heller henge med kun 7 lys i stedet for 8. Det er neppe så merkbart for andre enn meg selv.

Den gamle ruinen av en hagedam har også blitt fylt med alle pappeskene etter terrassemøblene, samt en gammel dør som bare skulle kastes. Alt organisk avfall blir etter en tid til jord så det er en grei måte å bli kvitt slikt på. Samtidig dekket det til alt ugraset, som hadde dannet seg i bunnen av dammen, slik at dette ikke fikk gode vekstvilkår. 20 sekker jord ble fylt oppi, men vi ser at det nok må minst 20 sekker til. samt noen flere busker.  I tillegg bør det plantes noen bunndekkende planter langs blomsterengkanten. Den var full av markjordbær, som de yngste barnebarna storkoste seg med, tredde jordbær på strå. Etter hvert som buskene blir store vil denne blomsterenga bli dekket til av overhengende greiner. Men det tar nok litt tid ennå. Jeg tror jeg vil bruke litt ulike bunndekkere i dette store bedet, rosestorkenebb ser jeg er mulig å få i ulike farger. Og den lave bunndekkeren, som jeg har mye i hagen, kan også egne seg her. Den har små gule blomster. Godt var det i alle fall å få dekket til den gamle hagedammen, den fremsto ikke akkurat som noe smykke midt i hagen.
Dette bedet er julegave fra min yngste datter, så praktisk å få slike gaver når man etter et langt liv har alt.

Snart juli, men dårlig med sommervarme

Alt er sent ute i år, unntatt fuglene, som ser ut til å være i rute. Men om alle småfuglene har klart å finne tilstrekkelig med mygg og andre insekter til å fø opp sine små, det er kanskje uvisst. Skjæra, som har reir oppe i ei furu i min hage, er i alle fall i rute. Skjæreunger, med sine korte halefjær, tripper rundt på plenen og forfølger skjæremor inn i busker og kratt, svært lærevillige. De har nå kommet over "flakse med vingene og pipe"stadiet for å bli matet, nå jakter de selv på maten. Halefjærene er også blitt lengre enn første gang jeg så dem ute av reiret. Så livet går sin gang i min hage.

Plenen vokser i alle fall. Måtte stille om fra klipping hver 14. dag til en gang i uka. Noe som selvsagt medvirker til at roboten triller omkring 3 dager i uka. Litt slitsomt at jeg stadig må ut på redningsaksjoner grunnet noen små røtter som stikker opp i dagen og som den selvsagt klarer å buklande på. Her om dagen hadde den også klart å gå tom for strøm, uvisst hvorfor. Kanskje den ikke fant veien hjem til laderen under det voldsomme skybruddet som brått kom. Måtte slepe den etter rullatoren med renneløkke tilbake til lading. Men dog allikevel, det er utrolig praktisk med en slik robot, vanlig gressklipper fungerer dårlig med rullator.

Syrinene står nå i full blomst, men burde få litt mer jord rundt seg. For ut i fra størrelsen de eldste buskene har nådd, sier det seg selv at de har for dårlige vekstvilkår. De nyere, som er plantet mange år senere, har nådd igjen de gamle i høyde allerede.

Hvor ble det av KOM MAI DU SKJØNNE MILDE?

Mai kom og gikk, i det minste slapp vi snø. Men varmepumpa har gått en stund hver dag, alternativt har jeg fyrt i peisen. Og det har vært mest trivelig å holde seg innendørs, selv om jeg har "kost meg" på min nye terrasse litt hver dag, iført vinterfleecejakke og raggsokker, med fleeceteppe rundt beina, bare på trass egentlig. For jeg hadde jo endelig fått meg terrasse. Litt interessant var det også å se på livet i bygda, jeg bor tross alt svært sentralt med utsikt til det meste.

Taket på hagepaviljongen kom også opp og rampa ut til hagen ble ferdig montert. Men må tilstå at eneste gangen jeg har vandret ut den veien hittil i år, var for å forevige min nye rampe. Gikk til anskaffelse av en ny hagestol, slik at jeg lettere skulle klare å reise meg, den er ennå ikke pakket ut. For stort sett har det regnet omtrent hver eneste dag, i alle fall har jeg følelsen av det og det er sjelden temperaturen har vært over 10 grader.

En kan knapt se at dette er en syrinbusk, langt mindre at fargen er hvit. Og bildet av denne busken er faktisk tatt 29. mai i år. Vel skjer blomstringen senere her på Finnskogen, i klimasone 7, enn ellers i det meste av landet, men så sent tror jeg aldri jeg har opplevd dette før i løpet av de 25 årene jeg har bodd her.

Til høyre her sees en lilla syrinbusk, som heller ser stusslig ut nå. Den har stått her noen år, men er jevnlig hver vinter blitt toppklippet av sultne rådyr. At den også blir trykket litt ned og ganske krokrygget av en forvokst buskfuru fremmer vel heller ikke veksten noe særlig. Men sammen hindrer de litt innsyn til hagepaviljongen. Planlegger også at buskfurua skal få litt selskap av en klatreplante, som kanskje kan trives i dette lune selskapet. Kanskje en gullklematis...

 Langs gjerdet mot kirkeparkeringsplassen her er det plantet flere syrinbusker. Litt spent på fargene, om det er både lilla og hvite og om de lilla er i samme farge eller blir litt forskjellige.

Bordet, som skimtes her øverst på gjerdet er ekornløypa. terrassebord montert der slik at ekornet kan løpe rundt. Ser ofte at ekornene har tatt den i bruk.

Denne til høyre er i alle fall lilla tror jeg. Men ikke kommet særlig langt ennå, Undres når blomstringen starter i år og om blomstringen forskyves slik at den blomstrer lenger ut over sommeren enn hva det opplyses om.

Heggen, som har sådd seg flere steder i kanten av hagen, er omtrent det eneste som er kommet i blomst.

Brudespireaen har så vidt begynt å springe ørlite grann, hvor lenge kommer til til å stå i full blomst i år tro. Andre steder i landet er den nå avblomstret.

Eneste jeg har sett blomstre er bergenia og skogsvalmue, som vokser rundt og innunder en del busker, som bunndekkere, samt søtmispelen, den står nå i knopp og blomstrer straks bare det blir litt sol og varme. Godt også å se at det er liv i Hurdalsrosene. De skal jeg plante flere av, tåler godt klimaet her og er uten torner. Kanskje jeg skulle prøve å plante det ved buen inn til det lille hagerommet ved vannposten...

Endelig terrasse!

Jeg har fått bygget terrasse, nesten så jeg roper HURRA hvilket jeg og kan gjøre om et par dager, på 17. mai. Min lille inngangsterrasse er blitt utvidet med 40 kvm, en virkelig merkbar utvidelse.

Og det har virkelig gått fort, når man endelig fikk tak i snekkere m.m. 15. april startet utgraving til pilarer og 5. mai kom snekkerne. 10 dager etter er terrassen ferdig, 12 kvm har fått overbygg, slik at møbler skal stå tørt. Og med stengsel foran rampe/trapp slik at min lille voff kan springe fritt omkring der ute. I går ettermiddag inntok han og jeg terrassen, straks den var ferdig, nøt kveldssola helt til kl. 19. Så nå gjenstår bare å anskaffe i alle fall et bord og kanskje noen stoler i tillegg. For dette blir virkelig nytelse.

Nå håper vi bare på en strålende sommer, lille voffen og mor.

Mai du skjønne milde...

Vel, ikke akkurat så mild. Lå vel omkring nullpunktet i natt, men slik er nå klimaet her. Hagen våkner langsomt til liv. Bittesmå museører på noen av bjerken, men de fleste er temmelig svarte ennå. Men ser ei helt grønn borte ved kirkebakken. Der er sikkert ekstra fuktig i jorda. Syrinbuskene har fått små blad. Ser også at det er liv i hurdalsrosene og et svakt grønnskjær sees også i brudespireabuskene. Det ser ut til å være liv i det meste. Eneste som er helt død er "russerfurua", ei prydfuru forfatteren Åsta Holth fikk med seg i gave under sitt besøk i Russland for en menneskealder eller to siden. Men furua får overleve en stund til, om enn død, for en svarthvit fluesnapper har flyttet inn i fuglekassa der. Og jeg kan jo ikke uroe familielivet til min lille venn.

Jeg har fått meg rampe som skal monteres ved hagedøra slik at jeg igjen kan ta meg ut og inn fra hagen. Det skal bli godt, synes det er slitsomt alltid å vandre rundt huset, låse dører etc. For ingen oversikt over inngangsdøra fra hagen.
Hagepaviljongen har også fått taket på plass, så nå kan sommeren bare komme. Formiddagssola er deilig der, til langt ut på ettermiddagen.

Venter på våren...

Jeg er veldig glad i den lille uteplassen på inngangsterrassen min, koser meg her i godstolen med morgenkaffen hver dag når det er vær til det. Formiddagssola skinner inn her og plassen ligger lunt under tak.

Men under det siste snøfallet havnet snøen til og med i denne stolen. Kanskje ikke så rart, til tider snødde det vannrett.

I fuglekassa under har jeg hatt leieboere i flere sesonger nå, både kjøttmeis og blåmeis, og venter spent på hvem som i år flytter inn. I trærne utenfor terrassen står og ei fuglekasse, ei vanlig ei. Der flytter det vanligvis inn en svarthvit fluesnapper. Kassene er egentlig plassert litt for nærme hverandre, men jeg hadde egentlig beregnet denne Bed& Breakfast til dekorasjon og synes selvsagt det er morsomt at den ble tatt i bruk. Den er plassert bare et par meter fra godstolen, så mor og far Pippip er litt skeptiske til meg i begynnelsen, men etter en stund går det veldig greit.

Men vinteren var ikke slutt...

Våknet i dag til tett snøfall og en helt hvit hage. Burde selvsagt ikke vært noe sjokk, har stått i avisen at vi kunne vente opp til 30 cm snø. Og selvsagt vet man, av erfaring, at den snøen, som kommer så sent på året, som regel ikke  blir liggende. Er nok bare at man selv er SÅ innstilt på vårens komme nå at man nesten blir litt deprimert av å se ut på denne vakre hvite verdenen, der alle lille vofsens etterlatenskaper igjen er skjult.

Og kanskje er det greit at det kom litt snø,
påsken er tross alt rett rundt hjørnet...

Forhåpentligvis fjerner dette snøfallet restene av is på parkeringsplassen og veien inn til meg. Kanskje kan jeg snart rulle meg en tur med lille vofsen festet til rullatoren... Vi gleder oss, både lille vofsen og mor, til vårens komme. :)

Vinter i hagen

Første snøen kom 16. oktober, men ble heldigvis ikke liggende så lenge. Alltid vemodig når hagen blir utilgjengelig. Men, slik er jo livet, nytter lite å ta seg fram i høy snø med rullator.

Tror ikke vi hadde særlig med snø før etter nyttår, men i begynnelsen av januar baste det ned med snø. Var skikkelig merkbart da lille vofsen raste avgårde i løpestrengen og brått spratt den over sperren og hang fast. Var bare å iføre seg skikkelige vinterstøvler og drasse seg rundt med rullatoren i snøfallet, som ikke akkurat var lite i løpet av et døgn. Jeg mer løftet enn rullet bortover, men trengte den jo for støtte, balansen er ikke hva den en gang var. Man kan se rullatorsporene på bildet under.

Etter hvert fikk vi masse snø og da jeg i februar fikk besøk av barn og barnebarn var det mer enn nok til å lage en diger snømann.

Men de overvurderte nok størrelsen en smule,selv med felles hjelp var det umulig å løfte opp den digre overkroppen til snømannen. I stedet ble det et snødyr som krabbet omkring i min hage.

Nå er mesteparten smeltet, bare restene av den største snøballen står igjen som en fallos midt i hagen. Forhåpentligvis smelter den snart såpass at den faller overende.

For endelig smelter snøen. Har kommet noen små snøfall, senest for et par dager siden, Men ble ikke liggende særlig lenge. Synes det er herlig å se bakken igjen, og mosen, som det er mye av i denne delen av hagen, er jo alltid grønn.

Men ikke like koselig å se alle etterlatenskapene etter lille vofsen. Men, isen her smelter vel også snart og alt sammen blir borte. Tørker og blir bare til litt gjødsel i plenen.

Lille vofsen liker heller ikke å se alt dette som dukker fram, han holder seg langt unna dette. Heldigvis er tauet, som han nå går i, ganske langt. Vi gleder oss begge til å kunne bruke løpestrengen igjen, men det blir ikke før veien ut i hagen er tilgjengelig for mor, med rullator. :)