Mai du skjønne milde...

Vel, ikke akkurat så mild. Lå vel omkring nullpunktet i natt, men slik er nå klimaet her. Hagen våkner langsomt til liv. Bittesmå museører på noen av bjerken, men de fleste er temmelig svarte ennå. Men ser ei helt grønn borte ved kirkebakken. Der er sikkert ekstra fuktig i jorda. Syrinbuskene har fått små blad. Ser også at det er liv i hurdalsrosene og et svakt grønnskjær sees også i brudespireabuskene. Det ser ut til å være liv i det meste. Eneste som er helt død er "russerfurua", ei prydfuru forfatteren Åsta Holth fikk med seg i gave under sitt besøk i Russland for en menneskealder eller to siden. Men furua får overleve en stund til, om enn død, for en svarthvit fluesnapper har flyttet inn i fuglekassa der. Og jeg kan jo ikke uroe familielivet til min lille venn.

Jeg har fått meg rampe som skal monteres ved hagedøra slik at jeg igjen kan ta meg ut og inn fra hagen. Det skal bli godt, synes det er slitsomt alltid å vandre rundt huset, låse dører etc. For ingen oversikt over inngangsdøra fra hagen.
Hagepaviljongen har også fått taket på plass, så nå kan sommeren bare komme. Formiddagssola er deilig der, til langt ut på ettermiddagen.