Busker i pensjonisthagen

Jeg har satset på blomstrende busker i min hage, for å få det mest mulig lettvint. Jeg er lite egnet til å stelle med stauder nå. De må gjerne klippes ned på høsten og i tillegg deles når de blir for store. Gjør man ikke det blir det lett et nakent rom i midten. Busker er tingen, de klarer seg stort sett selv. Trenger lite vanning, bare i tørkeperioder må jeg koble til svetteslangene.Svetteslanger ligger rundt om i bedene mine. 

Søtmispelen blomstrer først, med hvite blomster. Men de står så kort. Om høsten kommer det små røde bær, men de blir fort fortært av mine små bevingede venner. 

Plantet mine første busker, brudespirea, for mer enn 20 år siden. Har ikke gjort annet med dem enn litt klipping, slik at passasjen inn til meditasjonsrommet ikke tetter seg. De blomstrer rikt hvert år, mulig jeg var litt sein med fotograferingen i år. 

Litt seinere, fremdeles i mai, blomstrer syrinene. Her hos meg har de aldri blitt store, sikkert for dårlig jordsmonn der de står. Jeg burde kanskje satt opp kantebånd og fylt på mer jord rundt dem. 

Spesielt denne lilla syrinen har dårlige vekstforhold. Det var jeg nok klar over den gang jeg plantet den. Og egentlig har jeg vært litt heldig, tror jeg. Jeg er nemlig litt dårlig til å klippe ned busker i den første tiden. Men her fikk jeg hjelp av rådyr hver vinter. De spiste  av toppene. 

Muligens er vekstforholdene bedre der den hvite syrinen er plantet. Den er langt mer frodig både i blomstring og omfang. 

Flere syriner er plantet som fri hekk langs gjerdet mot kirkeparkeringa, men de er forholdsvis små ennå, men blomstret både i fjor og i år. 

Blomstret gjorde også epletreet mitt. Her blir selvsagt ikke spiselige epler, men for en som tidligere har opplevd epleblomstringen i Telemark er det viktig å i alle fall nyte et lite syn av epleblomster, selv om man selvsagt ikke kan sammenligne. Muligens blir det noen små, sure epler også i år. Et år var det faktisk 18.

Jeg ser jeg mangler busker som kan ta over blomstringen i juni-juli. Spesielt nå som jeg har fjernet den strantete hekken med Rosa Rugosa. Den tidligere hagedammen burde fylles med busker. Og her er det neppe farlig om jeg satser på sorter med rognspirea eller annet som lett sprer seg ved rotskudd. Bare bra om de sprer seg tett i det bedet, rundt er det plen så eventuell spredning utenfor vil bli tatt av gressklipperen. 

Nå, 20. juli, har en liten nyplantet (for et par år siden) japanspirea så vidt kommet i blomst. Naboen, muligens en bjørkebladspirea, men er usikker, er allerede avblomstret. Dro med meg disse fra Plantasjen for et par år siden, men hadde litt problemer med hvor jeg skulle plante dem. Og muligens burde denne lille rosa her få selskap av en til. Den ser litt naken ut, stående der alene. Trodde nesten det ikke var liv i den, mulig jeg har kjøpt litt feil plante, at den egentlig er en H6, for den frøs en del tilbake. 

Utrolig sein med å komme i blomst er potentillaen. Mulig det har vært for tørt for den, jeg har ikke strukket svetteslange helt hit og det står ei lita bjørk eller to like i nærheten. Men den er frodig og grønn og vil nok blomstre rikt utover i august. Tror det er et par stykker som står her og nesten kveler den stakkars Hurdalsrosa som jeg i sin tid plantet mellom disse. Det var litt mer plass her den gangen. Var også en kant med blå perleblomster her, men de er for lengst kvelt av potentillaen. 

Den gamle russerfurua, som tidligere eier, forfatteren Åsta Holth fikk under sitt besøk i Sovjet for mange år siden, er for lengst død. Ved siden av treet står en lite vakker brønnring, opprinnelig plassert der for at ikke min daværende hund, dachsen Zasha, skulle sette seg fast med løpestrengen rundt treet. Nå står nå brønnringen der, minnes ikke hva jeg plantet i den, men den er i alle fall full av jord og også selvsådde, eller kanskje fuglesådde uhumskheter. Skal forsøke å få has på uhumskhetene med eddikvann, som jeg leste om i gode råd. Litt vanskelig å fjerne dette, så jeg vurderer å plante en klatreplante her som kan dekke både treet og brønnringen. Undres hva som er best egnet, klematis eller rødkattebusk? Bør også plante en klatreplante i nærheten av den forvokste kryp-/buskfuruen ved uteplassen. Jeg liker å ha den forvokste furua der, men det er en del døde greiner som kunne egnet seg fint for en klatreplante. Bør også forsøke, atter en gang, å få til en klatreplante på rosebuen inn til meditasjonsrommet. Ikke lett, forsøkte med en klatrerose der, men den var ikke tilstrekkelig hardfør. Har også forsøkt med humle, men den forvillet seg i stedet inn i brudespireaene som er plantet på hver side. Undres om jeg klarer å få til noe der som velger rosebuen og ikke andre planter.