Høsthagen

Begynner å bli mye løv utover plenen, men fremdeles kan hagelivet nytes når sola skinner. Man trenger bare kle seg litt ekstra, med ullsokker i hageskoene og ei tykk jakke går det fremdeles bra å kose seg med kaffen her.

Buskene skifter farger i stadig større grad. Høsten er vakker hva fargene angår.
Men jeg synes det går så alt for fort.

Søtmispel får herlig lysende gulfarge, nesten over i litt orange.

Russerfurua, Åsta Holth fikk denne under et besøk i Russland, er nå helt død. Men, siden det står ei fuglekasse på stammen tror jeg litt av den må få¨fortsette sitt liv, kanskje jeg skulle forsøke å plante noe som klatrer i den gamle brønnringen under? Vi får se hva jeg finner på. En liten fluesnapper kommer trofast tilbake til denne fuglekassa hver vår, så jeg kan ikke bare fjerne den. Da blir han jo husløs...

Fremdeles blomstrer potentilla med sine gule blomster. Den lille bjørka bak er helt gul nå. Den lille lilla syrinen derimot er fremdeles helt grønn i bladverket, i motsetning til den hvite syrinen, som ikke sees på dette bildet. Den er helt syrlig gulgrønn.
Brudespireaen har også skiftet farge, et svakt rødaktig skjær i det grønne.

Hagepaviljongen har fremdeles taket på, men det må snart fjernes for vinteren.
Og ruinen av den gamle hagedammen ligger der. Tanken er at dette skal bli et rosebed med lave rosebusker. Men det krever litt ekstra jobb, kanskje litt dugnad av familien neste sommer også? Selv har jeg ingen sjanse til å klare den slags hagearbeid lenger.

Ser at etter som bladene faller blir fylkesveien stadig mer synlig. Om sommeren sees den knapt.