Fluesnapperne har arbeidet iherdig med mating av sine små. Og i dag, da jeg drakk morgenkaffen i hagepaviljongen, selvsagt medbringende kikkert, fikk jeg lønn for min nysgjerrighet. Jeg rakk å få med meg at to av ungene fløy ut. Skjønt fløy, det gikk ikke så fort. Først måtte verden bivånes. De små hadde tydeligvis aldri sett verden utenfor fuglekassas dunkle vegger. Hver og en ble sittende lenge i åpningen, kikkende rundt i den store fugleverdenen utenfor. Og så skjedde underet, "jeg kan fly". Den ene havnet helt over til meg. Landet i ei lita furu, et par meter unna. Dessverre hadde jeg ikke kamera med, så ergerlig, for der ble den sittende ganske lenge, pipende litt til å begynne med, pusset litt på fjærene. Etter en stund kom fuglemamma og fikk etter hvert samlet familien. Og egentlig er det helt utrolig at de klarer å finne igjen sine små, blant alt det andre fuglekvitteret. For her er et yrende liv, alle fuglene ser ut til å ha unger nå.
Og jeg satt tilbake i stolen, takknemlig for igjen å ha fått se dette under, men samtidig litt lei meg fordi vi ikke sees før til våren. Fuglemor sjekket fuglekassa et par ganger, tydeligvis for å være helt sikker på at alle var ute. Og så forsvant de.
søndag 29. juni 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Annemor, dette var lekkert. Så mange flotte fugler du har i hagen. Jeg må kanskje sette opp ei liste over dem som er her. Vi har fire svalereir. Siden huset har to arker, har vi reir under hvert møne.
Da jeg gikk på lærerskolen på Elverum, hadde vi en lærer som var så flink med fugler. I fjor var jeg i 60-årslag hos en av de to jentene som ble igjen der. Det var kjempemoro å komme tilbake og møte flere kjente. Og fugleinteressen den hadde vi bevart i 39 år. Da vi hadde hytte på fjellet, drev jeg med fjellfugler og trekkfugler. Tyin ligger 1100 moh, derfor er det mange rare fugler som dukker opp på sin reise nordover om våren og sørover om høsten.
Nå er vi på 0 moh her ved Sognefjorden. Mange av de samme fuglene som er her, er der vi bor i Oslo også. Men sjøfuglene må jeg lære meg. Noen kan jeg allerede. det mest spennende er jo sangene.
Svaler bor bare hos naboene mine. Men de flyr både høyt og lavt her, avhengig av været, eller lufttrykk muligens. Som barn, på ferie i disse traktene, hørte jeg alltid at svalene spådde været. Fløy de høyt ble det fint vær dagen etter. Er ikke sikker på om det stemte, men antar det har noe med hvor i luftlagene insektene befinner seg.
Som barn bodde vi nær ornitologisk museum på Tøyen. Tror pappa tok meg med dit hver gang været var for dårlig til søndagstur. Jeg ble nesten skuffet da det var endret, selv om det er veldig fint der nå.
Legg inn en kommentar