September - høsten kommer

Var dette årets siste kaffekos? +15 grader i dag og sola tittet frem av og til. Hagemøblene står fremdeles med puter, jeg måtte bare nyte denne muligheten. Kanskje siste gang mine røde hagesko med bier skulle brukes? Jeg pakker hagekurven med termokanne og kopp, samt litt kjeks, ifører meg en deilig golfjakke og strener ut til hagepaviljongen. Det er ren nytelse, selv om sola stort sett glimrer med sitt fravær. Hundeglam i det fjerne, er visst trekkhundmøte i nabolaget. Duene sitter og halvsover på den lange greina over fuglemateren. De klamrer seg fast til den med jevne mellomrom, prøver å få tak i noen frø. Men stort sett spiser de restene på bakken. Tobias kommer vandrende, lykkelig over at mor igjen er i hagen, kjæler seg omkring føttene mine og forsøker å markere, "jeg eier deg jeg mor." Heldigvis er han kastrert. Plutselig får han øye på en fugl i nærheten og smyger seg av gårde. Men, denne gang lykkes han ikke. En stund etter farer han gjennom hagen, med ørene vendt bakover og halen i en vinkel til siden. Et eller annet har skremt ham, uvisst hva. Han er litt pysete etter en slosskamp med en annen katt for en stund siden. Den morsomheten kostet mor 600 kroner hos dyrlegen og Tobias et gjenklistret øye. Heldigvis var det bare en byll over øyet, men for et slit med å få i en høyst motvillig katt medisiner.

Alle trekkfuglene ser ut til å ha forlatt hagen, i alle fall er ingen synlige. Bare duene, en skjære som spankulerer omkring og et par kjøttmeier er å se.
Nyperosene blomstrer ennå, med store orange nyper i tillegg. Et par andre roser også lyser rødt. Og potentillaen er i full blomst nå, med lysende gule blomster.
Bjerkene begynner å bli temmelig gule og litt glisne i bladverket. Det synes på gressbakken under.
Og jeg blir sittende en lang stund, ser meg omkring, nyter søndagsstillheten. Få biler passerer. Og begynner å legge planer for neste år, ønsker meg en grillplass, helst med tak over og benker rundt. Et sted der man kan sitte og spise samtidig. Det er absolutt plass til det i min hage. Men er neppe gratis å bygge. Men, hvor mye vil den bli brukt??? Vi får se, kanskje - kanskje ikke...

Putene får ligge i stolene i dag, kanskje blir det en ny anledning neste helg? Men, markisene bør heves, har brent meg på det før, at de var umulig å få tørre før det plutselig snødde. Pene er de ikke lenger, etter 20 års bruk, men fremdeles fullt brukbare og det er vel det viktigste.

Jeg vandrer rundt huset. Det er alltid en nytelse, å kunne gå rundt huset. Jeg har tidligere bodd både i rekkehus og blokk. Praktisk selvsagt, men du så deilig å kunne sitte i fred ute, uten nære gjenboere, uten å være nødt til å prate når du ikke føler for det. Uten å høre andre mennesker med driller som borer i betongvegger. Bare fuglekvitter og litt hundeglam i det fjerne, samt en bil i ny og ne. Stillhet er en gave man bør nyte - i sin hage.