Oktober - frost i min hage

Hagemøblene er ryddet inn, bare skjelettet står tilbake av hagepaviljongen. Uværet i helgen, som forårsaket strømbrudd i 3 1/2 time, ryddet også bjerkene for blad. Nå står de nesten nakne. På hagedammen ligger et tynt isdekke, krakelert. Men nyperosene blomstrer ennå, i krampaktig rødt, med frosne knopper. Noen busker er fremdeles grønne, andre rustbrune og rødgule. Tidlig morgen er graset hvitrimet.

Fuglemateren utenfor hagedøren er satt opp og fylt med solsikkefrø. En meisebolle svever under, lik en karusell når en fugl lander der, rundt og rundt, først en vei, så motsatt. Selv stemorsblomstene er frosset nå, solsikkefrø, småfugler og ekorn har overtatt blomsterkassa utenfor hagedøra. Atter kan Tobias og jeg nyte synet av ekorn og fugl på nært hold.

Ekornet har begynt å få vinterfarge, pelsen er blitt litt grålig over ryggen. Og tenk, halen har nærmest midtskill! En stund i dag satt Nøtteliten helt stille i blomsterkassa, litt skjelvende, lyttende, på tobein med forlabbende presset mot brystet. Kanskje været han Tobias, som hadde jaget ekorn i dag morges? Men snart roet han seg igjen, spiste videre. Av og til ser jeg han gjemmer frø i plenen. Undres om de finner det igjen? Neppe, under all snøen som kommer, det er vel bare instinkt.

Spettmeisen gjemmer også frø, dytter dem inn i furubarken. Han finner dem nok igjen, enklere der.