Jeg satt og nøt morgenkaffen. Denne stille stunden tidlig om morgen er uhyre viktig for meg, dagen føles fullstendig ødelagt uten, i alle fall der og da. Så begynner Tobias, katten min, å oppføre seg litt merkelig på ryggen av nabostolen. Han kikker stadig ut, snur seg og så ned på gulvet og vil ut. Men så tidlig vil ikke mor slippe ham ut. Bilene holder sjelden fartsgrensene så tidlig, det er mørkt ute og i mørket er alle katter grå.På vei ut etter påfyll av kaffe kikker jeg ut gjennom vinduet i hagedøra og der sitter sannerlig en liten tass og koser seg med et kjøttbein Zacha har etterlatt. Ved synet av meg reiser tassen seg og jeg ser det er en rev, ikke spesielt stor, men med en flott hale med hvit haletipp og mørkere bein. Fargen ellers var vanskelig å bedømme, i likhet med katter er også rever grå i mørket. Den snur seg et par ganger, har nok ikke lyst til å forlate det gode beinet, men etter hvert krysser den riksveien og forsvinner mellom husa hos naboen.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar