Svartmeis på foringsplassen

Stemorsblomstene i den ene blomsterkassa flatet plutselig ut en tid tilbake. Jeg har en mistanke om at Tobias hadde søkt tilhold der, kanskje for å fange fugl, kanskje for å søke tilflukt for annen katt, han er litt pysete. Eller kanskje for å få det store overblikket, man ser tross alt mer fra høyde 130 cm enn fra bare 30.
Så kassa ble igjen et foringsbrett for småfugler. En foringsautomat er i tillegg plassert oppe på veggen, men man ser tydelig at kassa foretrekkes. Jeg har sett opp til 30 stykker der samtidig. Da sitter de i kø på gelenderet og i buskfurua ved siden av, ventende på tur/åpning.

I dag inntok en ny fugl kassa. Svartmeis har jeg ikke sett tidligere i min hage. Svartmeisen er den minste av meisene og var lett å kjenne igjen fra fugleboka, som aldri er langt unna. Til å begynne med så den litt pjuskete ut, men det var tydeligvis bare høstvinden. Det blåser til og med på Finnskogen nå om dagen, og mer enn tidligere år, synes jeg.