Nøtteliten

Det tordnet og regnet øste ned. Plutselig ser jeg en liten skapning, sittende på vannbrettet utenfor vinduet, tittende inn på meg. Så undersøker han blomsterkassa, der jeg pleier å legge solsikkefrø om vinteren. Deretter farer han opp til festet for materen jeg bruker om vinteren, men der var verken mater eller mat. Vi våknet til tordenvær og et høljende regn i dag. Hvem tenker på å fylle opp fuglematere eller henge ut meiseboller i slikt vær? Men Nøtteliten var sulten og viste det tydelig, der han kikket inn på meg. Rar følelse egentlig, å kunne se et slikt lite vesen inn i øynene, på en halv meters hold. Så snart den verste skura ga seg ble materen fylt opp.